© Biblepicturegallery.com

I Oslo Vineyard feirer vi nattverd både på gudstjenestene og i husgruppene. I husgruppene kan gjerne nattverden inngå som en del av et måltid dere har sammen (slik det er omtalt blant annet i 1. kor. 11, 17-34), eller det kan være en som en separat handling i løpet av husgruppekvelden.

Hvorfor feirer vi nattverd?

Først og fremst feirer vi nattverd fordi Jesus ba oss om det (Luk. 22, 19, 1. kor. 11, 25). I tillegg tror vi det er bra for oss – både for den enkeltes liv med Gud og for fellesskapet i gruppa.

Hva betyr egentlig nattverden?

Nattverden er et fellesskapsmåltid som inneholder mye. Den er:

• Et minnemåltid og en påminnelse, hvor vi minnes at Jesu legeme ble knust og Hans blod ble utøst for vår skyld (mat. 26, 26-28)
• En forkynnelse av Jesu død på en konkret måte  (1. kor. 11, 26)
• Et kjærlighetsmåltid og et synlig uttrykk for enheten mellom de som har tatt imot Jesus (1. kor. 10 17).
• En påminnelse om at Jesus er den som gir evig liv (Joh. 6, 47-51)
• En velsignelseshandling og fellesskap med Jesus Kristus selv, 1. kor. 10, 16

Dette rike innholdet kan godt komme til syne når vi feirer nattverd sammen; det er ikke én måte å gjøre det på som er “riktig”. En gang kan det være en høytidelig handling hvor vi dveler ved Jesu offer på korset, en annen gang kan det være en vill fest hvor vi gleder oss over å ha blitt Guds barn og over å ha blitt satt sammen i et fellesskap med hverandre. Variasjonsmulighetene er store!

Slik kan en nattverd i husgruppa gjennomføres:

Noen ingredienser er likevel ganske faste. Dette er et forsøk på å lage en mal for hvordan nattverden kan gjennomføres i husgruppa:

• Husk at hvem som helst kan lede nattverden – bare man er en Jesu etterfølger! I Oslo Vineyard tror vi at det å forrette nattverd er noe som Gud har gitt til alle troende – og for å understreke dette må gjerne en annen enn husgruppelederen ta ansvaret.
• Innled gjerne med en lovsang eller bønnesang – og finn gjerne noen sanger på forhånd som uttrykker noe av nattverdens innhold.
• Som nevnt kan nattverd godt skje i forbindelse med et måltid. Velg i så fall om dere skal begynne eller avslutte måltidet med å
  dele brød og vin.
• Er det nye til stede, så forklar på en folkelig  måte hva nattverd er.
• Om det er noen tilstede som ikke er kristne, så forklar at nattverden er for de som har tatt imot Jesus. Om det er folk på besøk som ikke er kristne kan man også vurdere å utsette nattverden til neste gang. Eller – de kan velge å ta imot nattverd som en bekjennelseshandling som viser at de ønsker å ta imot Jesus.
• Legg fram et brød (rundstykke, skive, flatbrød) og sett fram vin (eller juice, f.eks. druejuice). (Symbolikken i nattverden tilsier at vi er litt konservative i forhold til hva vi velger, og holder oss unna kake og melk, for eksempel. )
• Les innstiftelsesordene fra 1. kor. 11, 23-26, eventuelt også andre bibelsteder som forteller noe om hva nattverden er (Joh.
  6, 30-35, 1. kor. 10, 16-17 osv.). Bryt brødet og hold vinen opp mens du leser (eller få en annen til å gjøre det).
• Be gjerne en kort bønn over brødet og vinen, takk for at vi får ta del i Jesu liv.
• Del det ut – enten ved at en går rundt eller ved at dere sender det mellom dere. Dersom vi gir til hverandre, er det vanlig å si
  “dette er Jesu legeme” og “dette er Jesu blod”, evt. med en tilføyelse (“gitt for din skyld, gitt for at du skulle gå fri osv).
• Det er ingen fast mal for hvordan denne delen skal foregå. Dere kan velge å bruke egne krus eller for eksempel dyppe brødet i
  vinen. Dere kan prate sammen eller være stille. Dere kan ta det samtidig eller etterhvcert som dere tar/deler ut. Ønsker dere å vektlegge noen ting spesielt akkurat denne dagen, så kan det innvirke på måten dere gjennomfører denne delen på; dersom fokuset er fellesskapet, for eksempel, så kanskje alle skal vente på hverandre og ta brød og vin samtidig?
• Vær åpen for hva Den Hellige Ånd gjør under nattverden. Hva leder det til? Mer lovsang? Bekjennelse? Vitnesbyrd? Bønn? Forbønn? Kanskje dere skal be for hverandre om å bli fylt av Den Hellige Ånd?

Dette var noen tips til hvordan en nattverdssamling kan gjøres – men det er sikkert andre måter også. Hva slags erfaring har dere med nattverd i husgruppene? Del det gjerne i kommentarfeltet under!

Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys” (Joh 8,12).

Jak 5,16  Bekjenn da syndene for hverandre og be for hverandre, så dere kan bli helbredet. Et rettferdig menneskes bønn er virksom og utretter mye.

Ordsp 28,13  Den som skjuler sine synder, går det ikke vel;
den som bekjenner sin synd og vender seg fra den,
han finner barmhjertighet.

Hos Jesus inviteres vi inn i en relasjon preget av Hans nåde, uten hemmelighold eller mørke av noe slag, et sted hvor Hans nåde og kjærlighet får regjere: “Som lys er jeg kommet til verden”, sa han, “for at ingen som tror på meg, skal bli i mørket” (Joh 12,46).

Vi vet at Satan trives i mørket. Der hvor skam, hemmelighetshold, hykleri og løgn dominerer, får Satan lettere innpass. “Han er en løgner og løgnens far”, sa Jesus om Satan i joh. 8, vers 44.  “Med all slags urett forfører han dem som går fortapt, fordi de ikke ville elske sannheten så de kunne bli frelst” skriver Paulus (2 Tess 2,10)

Dette er grunnen til at vi oppfordrer alle – og særlig de som har en lederfunksjon – til å leve i et bekjennelsesfellesskap med et eller flere kristne søsken. Dette tror vi har flere positive konsekvenser:

• Vi tror det er sunt at noen kjenner våre svake sider og kan korrigere oss, veilede oss, oppmuntre oss og holde oss ansvarlig på de områdene vi kjenner vi trenger litt ekstra hjelp og støtte.
• Det er godt for oss å se at andre heller ikke er perfekte. Det gjør det lettere å leve åpent selv, og det gjør det lettere å senke skuldrene.
• Vi tror at synd blir tilgitt idet vi bekjenner det for Gud. Likevel erfarer vi at det ligger en styrke i å høre fra et annet menneskes munn at man er tilgitt.
• Vi tror et lysfellesskap er forebyggende når det gjelder synd. Ting vi sliter med får ikke utvikle seg videre i all hemmelighet, men blir jevnlig brakt fram i lyset før det får gjort større skade. “Som lys er jeg kommet til verden, for at ingen som tror på meg, skal bli i mørket.” (Joh 12,46)
• Vi tror også at lysfellesskap bygger sterkere fellesskap mellom mennesker. Ekte fellesskap og vennskap er ikke basert på at vi presenterer et glansbilde overfor hverandre, men av at vi også kjenner hverandres svake sider. 1. joh. 1, 7 sier at “dersom vi vandrer i lyset, slik han selv er i lyset, da har vi fellesskap med hverandre, og blodet fra Jesus, hans Sønn, renser oss for all synd.”
• Det gjør noe negativt til noe positivt. Å bekjenne synd bryter den onde sirkelen av synd – fortielse – skam – mer synd og bringer inn Guds nåde og kjærlighet. Dermed mister synden sin kraft, og din karakter blir sakte men sikkert formet av Gud vår far.

Ledere må gå foran!

Det koster litt ekstra å invitere andre mennesker inn i de mest sårbare og skambelagte sidene av eget liv. Derfor er det viktig at ledere går foran med et godt eksempel ved selv å være en del av et lysfellesskap. Det er også viktigere at ledere lever nært til Gud og lever åpent enn at andre kristne gjør det.

Vi tror også ledere må legge til rette for at andre danner velfungerende lysfellesskap – ellers blir det fort bortprioritert…..

Hvordan former man et lysfellesskap?

Hvordan går vi fram for å danne et lysfellesskap?

• Velg hvem du skal invitere.

o   Velg mennesker av samme kjønn som deg selv. Det er lettere å være dønn ærlig overfor mennesker av samme kjønn, og man slipper å ta spesielle hensyn når man for eksempel kommer inn på det seksuelle området.

o   Velg mennesker som selv ønsker å leve et overgitt liv med Herren.

o   “Den som baktaler, røper hemmeligheter; gi deg aldri i snakk med en løsmunnet kar!” er det rådet vi får i ordspr. 20., 19. Bare mistanke om at det man snakker om går videre kan være nok til å ødelegge dynamikken i en gruppe. Velg derfor mennesker som er til å stole på, og som du kjenner godt nok til at du vet at de er til å stole på. Gjør det dessuten klart for alle som begynner i lysfellesskapet at alt man får vite på samlingene er taushetsbelagt.

o   Velg mennesker du kjenner godt nok til at du tør å stole på dem.

o   Ikke la gruppa vokse seg for stor. To, tre eller fire er nok – og blir det flere enn fire, så vil det gå ut over åpenheten i gruppa. Blir dere større enn dét, kan man alltids dele i to grupper.

o   En husgruppe kan fungere som lysfellesskap (f. eks. ved deling i mindre og faste grupper), men vil fungere dårlig når nye kommer til. Et godt alternativ kan være om et lysfellesskap basert på en husgruppe kommer sammen i noe tid før gruppemøtet begynner.

• Bli enig om når og hvor dere skal treffes

o   Jo større gruppa er, desto viktigere er det at man avtaler et fast tidspunkt. To stykker som uansett treffer hverandre regelmessig kan snakke sammen etter behov, en firemannsgruppe vil måtte avtale tid og sted.

o   Jo større gruppa er, desto viktigere er det også at én tar hovedansvar for å kalle sammen og lede samlingene.

o   Velg et sted å komme sammen på hvor dere kan snakke uforstyrret og uten frykt for at uvedkommende lytter. I mangel av et stille sted sted kan faktisk en kafé eller et annet støyende sted gjøre nytten – rett og slett fordi ingen hører noe annet enn akkurat det som blir sagt rundt bordet likevel.

o   Treffene trenger ikke være lange. Prøv dere fram. Fem minutter pr. medlem i gruppa kan være nok. Det viktigste er faktisk at dere får dette til å fungere.

o   Dersom dere avtaler sjeldne treff – sørg for at dere kan ta kontakt med hverandre dersom det er ting dere trenger å snakke om eller bekjenne mellom treffene.

Hva skjer når man treffes?

Dersom lysfellesskapet er nytt eller medlemmene kjenner hverandre dårlig, så kan det være en fordel å starte med en “isbryter” – en liten konkurranse eller delerunde hvor man blir litt bedre kjent. For eksempel – hva er yndlingsfilmen(e) din(e) eller hvor liker du best å være på feire.

Begynn gjerne med en kort åpningsbønn og intivér Den Hellige Ånd til samlingen.  Dette skaper fokus og konsentrasjon, samtidig som den enkelte åpner seg for den tryggheten Den Hellige Ånd skaper.

Formen på møtet videre trenger ikke følge noe fast oppsatt skjema. Finn ut hva som fungerer, og hold dere til det. Det som er viktig, er at det skapes en atmosfære hvor deltagerne tør å være seg selv og overvinner frykten for åpenhet. En delerunde kan likevel følge følgende mal:

1.       Første deltager – deg – forteller om hvordan livet er og hvordan ting har gått siden siste møte. Er det noen synd du ønsker å  bekjenne for de andre, eller fristelser du har vært utsatt for?

2.      Fortell hvordan det går i forhold til viktige områder i livet ditt:

• Fellesskap med Gud
• Ektefelle og barn – (avklar med ektefelle)
• Arbeidskollegaer, medstudenter
• Folk i menigheten
• Tjeneste i menigheten som en del av kristi legeme
• Bibelstudie – hva leser du i bibelen  for tiden?
• I forhold til ting Gud taler til deg om og utfordrer deg på

Husk at dette ikke er sjelesorg – ikke tro at dine problemer kan løses der og da, eller at du skal kunne gå i detalj når det gjelder livet ditt.

3.      Del hvor du kjenner et særlig behov for bønnestøtte.

4.      Til slutt ber de andre på gruppa for deg. Er det synd du har bekjent, så kan en av de andre på gruppa tilsi deg syndenes forlatelse, for eksempel sånn: “Siden du har bekjent din synd for Herren, og siden Jesus har båret alle verdens synder, så tilsier jeg deg syndenes forlatelse i Jesu Kristi navn. Det du har bekjent er glemt og borte, du er ren, og Gud klandrer deg ikke for det du har gjort”. Les gjerne et relevant bibelvers, for eksempel fra 1. joh. 1, 7: “Men dersom vi vandrer i lyset, slik han selv er i lyset, da har vi fellesskap med hverandre, og blodet fra Jesus, hans Sønn, renser oss for all synd”

5.      Dernest går ordet videre til neste.

6.      Etter at runden er ferdig kan det være en idé om lederen av gruppa spør om det er noen som vil bli kontaktet gjennom uka av en av de andre på gruppa.

7.      Det er også mulighet for at man deler nattverd etter at alle er ferdig.

Lykke til!

Ledere er kalt til å være eksempler til etterfølgelse. Du leder minst like mye med ditt liv som ved det du sier. Skal du påvirke og lede andre til et liv med Gud, må du selv vandre nær til Ham.

I Oslo Vineyard har vi derfor utarbeidet en lederstandard som uttrykker hva vi forventer av våre ledere.

Vi vil at Oslo Vineyards ledere i sitt liv skal demonstrere: